Kartleggingen kan avdekke ulike farer og problemer i forskjellige boligselskap og følgelig vil de planene og tiltakene man må iverksette være forskjellige. Vi ser allikevel at noen problemområder er gjennomgående i mange boligselskap og vi har under listet opp noen av de.

Dersom ditt boligselskap ikke har gjort en kartlegging og trenger hjelp i oppstarten, har Norsk brannvernforening en brosjyre som hjelper boligselskaper med å etablere og drifte internkontroll og HMS arbeid.  Se - Ta sikkerheten på alvor

Røykvarsler og slokkeutstyr

Ettersom styret har ansvaret for fellesarealene samt den samlede bygningsmassen og den enkelte beboer har ansvar for egen leilighet, må også ansvaret for brannvarsling og slokkeutstyr deles i to.

Fellesarealer og den samlede bygningsmassen

Styret er ansvarlig for brannsikkerheten i fellesarealene. Dersom bygget er oppført før 1985 må styre dokumentere at sikkerhetsnivået tilfredsstiller kravene i byggeforskriften fra 1985 eller senere. Dette kravet følger av Forskrift om brannforebygging § 8. Undersøk derfor hvilke byggeregler som gjelder for ditt borettslag/sameie og om det er krav til oppgradering av sikkerhetsnivået.

I byggereglene vil det være nærmere bestemmelser og krav til røykvarslere og slokkeutstyr. Byggereglene kan være komplekse å sette seg inn i, men det vil gjerne finnes hjelp i prosjekteringsgrunnlaget for bygget. Her finnes ofte branntekniske tegninger som angir plassering av røykvarslere og slokkeutstyr. Alternativt vil branntekniske konsulenter kunne gi gode råd og veiledning. 

Styret er ansvarlig for at innretningene blir anskaffet, plassert, kontrollert og vedlikeholdt. Kontroll og vedlikehold av sikkerhetsinnretninger må gjøres regelmessig og i tråd med regelverk og produsentens anvisning, slik at innretningene fungerer som forutsatt. Dette følger av §5 i forskrift om brannforebygging.

Den enkelte leilighet

I boliger skal det som minimum være én røykvarsler pr etasje. Røykvarsleren skal dekke kjøkken, stue, sone utenfor soverom og sone utenfor tekniske rom. Den skal høres tydelig på oppholdsrom og soverom, selv når dørene mellom rommene er lukket. Med tydelig menes helst over 60 desibel. Dette vil si at man ofte trenger flere enn én røykvarsler pr etasje. I tillegg anbefaler vi at man har en på soverommet.

Slokkeutstyr skal være tilgjengelig i boliger. I forskrift om brannforebygging § 7 er det listet opp hva som er godkjent som slokkeutstyr i boliger, samt at det skal være tilgjengelig minst én av dem. I de aller fleste boliger har man enten pulverapparat eller husbrannslange. Pulverapparat må være på minst 6 kilo med ABC- pulver, mens husbrannslanger skal være formfaste, med innvendig diameter på minst 10 mm og fast tilkoblet vannforsyningsnett.

Ansvar

Gjennom forskrift om brannforebygging § 7 er eieren av byggverk pålagt å anskaffe, plassere, kontrollere og vedlikeholde røykvarslere og slokkeutstyr. Spørsmålet er hvem som regnes som eier i den enkelte leilighet i borettslag og sameier.  

I boligselskap, som for eksempel sameier og borettslag, er det styret som representerer eier. Det vil si at ansvaret for anskaffelse, plassering, kontroll og vedlikehold hviler på styret. Det vil likevel være mest hensiktsmessig at hver enkelt sameier/andelseier selv sørger for å oppfylle kravene til røykvarsler og slokkeutstyr, da styret ikke uten videre kan kreve adgang til boenheten. Styret kan legge til rette, eksempelvis gjennom utdeling av røykvarslerbatterier og felles service/kontroll av slokkemidler.

Dersom leilighetene er knyttet sammen via felles brannvarslingsanlegg, springing etc. skal beboeren gi adgang til boenheten for nødvendig kontroll og vedlikehold.

Ødelagte brannskiller

Brannskiller skal sørge for at brann og røyk ikke sprer seg videre i bygningen i løpet av en fastsatt tid, vanligvis 30 eller 60 minutter. Veggene og dører fra en leilighet og ut til oppgangen er som regel laget som slike brannskiller. Grunnen til dette er at flammer og røyk fra brann i én leilighet skal begrenses til denne leiligheten innenfor den fastsatte tiden, og ikke spre seg til andre leiligheter eller oppgangen som fungerer som rømningsvei.

Ofte opplever vi at brannskillene ikke fungerer. Noen av årsakene kan være  

  • Branndører som skal lukke igjen ved utløst brannalarm er holdt åpne med kiler
  • Dørpumper er hektet av
  • Gjennomføringer rundt kabler og rør i veggen er ikke er tettet
  • Branndører ikke er skikkelig lukket eller tettet
  • Det ikke er brukt riktige materialer i vegger og dører
  • Spredning via ventilasjonskanaler med defekte brannspjeld

Styret har ansvaret for å kontrollere brannskillene. Det er spesielt mange utfordringer med dører som holdes oppe av kiler og dørpumper som kobles av.

I prosjekteringsgrunnlaget for bygget finnes ofte branntekniske tegninger som viser hvilke vegger og dører som fungerer som brannskiller. Det er viktig å være klar over hvilke vegger og dører i bygget som har brannteknisk funksjon slik at det kan føres kontroll med at disse fungerer som forutsatt.

_DSC0473

Rømningsveier

Rømningsveiene skal være ryddige samt fri for hindringer og brennbart materiale. Ellers vil det være vanskelig å komme seg ut ved en brann/røykutvikling. Brennbare materialer og gjenstander i rømningsveiene kan også føre til rask røykspredning i rømningsveiene og at brannen spres raskere i bygget. 

I forbindelse med dette får vi ofte spørsmål om lagring av barnevogner, rullestoler etc.. Skulle disse ta fyr vil røyken fra dem kunne gjøre rømningsveien de er plassert i ubrukelig. Man må derfor finne andre plasser å lagre disse.

Rømningsveiene bør også være godt opplyst og tydelig merket. Dersom det er satt opp nød- og ledelyssystem, må styret sørge for at disse kontrolleres og vedlikeholdes. Hyppighet og omfang på kontrollene er angitt i NS 3926-1 «Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk» og/eller i produsentens anvisninger.

Parkeringshus og kjellere

Dette punktet har fått en egen artikkel. Se her.

Branninstruks

Instrukser for hvordan beboerne skal opptre i tilfelle brann henges opp på synlig sted i fellesområder. Også hver beboer bør få en slik branninstruks. På denne måten sikrer man rask reaksjon, dersom det skulle begynne å brenne.

Et eksempel på branninstruks kan være:

Nødnummer til brannvesenet: 110

Adresse:  

Ved brannalarm

Sørg for at alle blir varslet

Lukk dører og vinduer

Gå raskt ut av bygningen

Ikke bruk heisen

Gå til felles møteplass ved flaggstangen

 

Ved brann

Varsle personer i fare

Hjelp hverandre ut til felles møteplass ved flaggstangen

Varsle brannvesenet på nødnummer 110

Si i fra til brannvesenet hvis det fremdeles er folk inne

Merk: Brannrøyk er svært giftig! Dersom trapperommet er fylt av røyk, bruk alternativ rømningsvei eller gå tilbake til leiligheten. Gjør deg til kjenne via vindu eller balkong, slik at redningspersonell kan hjelpe deg trygt ut.

 

Redde, varsle, slokke

Rekkefølgen for hva du skal gjøre ved brann, må du avgjøre selv ut fra den aktuelle situasjonen. “Redde, varsle, slokke” er en nyttig huskeregel:

1. REDDE: Sørg for at alle kommer i sikkerhet

2. VARSLE: Varsle brannvesenet på nødnummer 110

3. SLOKKE: Forsøk å slokke brannen, men utsett aldri deg selv eller andre for unødig fare