Brannfarlig gass, slik som propan, butan og metan, har et vidt bruksområde – fra gassgrill i det private hjem til energiproduksjon i industrien. Gassen som brukes kan gi stor risiko for brann ved lekkasje og kan utvikle eksplosive blandinger med oksygen. I tillegg kan ufullstendig forbrenning av propan gi store mengder karbonmonoksid som kan føre til kvelning. Follo Brannvesen har derfor som mål å sikre at utstyr og anlegg er i sikkerhetsmessig god stand, redusere sannsynligheten for uhell og ulykker samt redusere konsekvensene av en eventuell ulykke. En grunnpilar i dette arbeidet er at virksomheter som håndterer brannfarlig gass kjenner regelverket og har god kompetanse om sikker bruk og oppbevaring av gassen.

Håndtering av brannfarlig gass reguleres av forskrift om håndtering av farlig stoff. Forskriften gjelder for både privatpersoner og virksomheter.

Dersom du eller din virksomhet oppbevarer 0,4 m3 brannfarlig gass eller mer, skal dette meldes inn til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). 

Oppbevaring i serveringssted

Brannvesenet har erfart at flere serveringsteder som bruker brannfarlig gass ikke overskrider den meldepliktige grensen på 0,4 m3. Serveringsstedene skal uavhengig av dette overholde kravene i forskrift om håndtering av farlig stoff. Eksempler på krav er:

  • Kompetanse om det stoffet dere håndterer og et system for opplæring av personell.
  • Systematisk tilstandskontroll av anlegget.
  • Risikovurdering.
  • Skilting og merking av beholdere/tanker/rom hvor det oppbevares farlig stoff.
  • Det skal være ryddig og uten unødvendig brennbart materiale der farlig stoff håndteres.

Regelverket er tydelig på at det ikke er tillatt å oppbevare brannfarlig gass kategori 1 og 2 i serveringssted med mindre særskilte tiltak er iverksatt (jf. forskrift om håndtering av farlig stoff § 6). Hva som menes med «særskilte tiltak» er spesifisert i vedlegg 7 i Temaveiledning om bruk av farlig stoff del 1. Brannfarlig gass kategori 1 og 2 skal heller ikke oppbevares i kjeller eller annet rom under terreng eller på loft.

Tidligere tilsynsaksjoner har avdekket at flere restauranter og gatekjøkken bl.a. ikke overholder kravene om å utarbeide en risikovurdering, øve på beredskapsplanen og ha systematisk tilstandskontroll av anlegget sitt.

Oppbevaring i industri, bakerier, vaskerier mv.

Propan og naturgass er vanlige energikilder for produksjonsvirksomheter, bakerier, vaskerier, engroshandel, bilverksteder med mer. I disse tilfellene vil det være naturlig at tankene er stasjonære og koblet til forbrukeren (virksomheten) via et fast rørsystem og vil ha en forbrenningsenhet. Forskrift om håndtering av farlig stoff setter en rekke krav til eieren og brukeren av anlegget for å sikre en forsvarlig gasshåndtering. Der er bl.a. krav om:

  • Innmelding til DSB, dersom volumet er over meldepliktig grense, jf. vedlegg 2 i forskrift om håndtering av farlig stoff.
  • Sikkerhets- og driftsinstrukser.
  • Vedlikehold og ettersyn.
  • Systematisk tilstandskontroll.
  • Risikoanalyse.
  • Sikringstiltak slik at uvedkommende ikke får tilgang til anlegget.
  • Beredskapsplan.

Tidligere tilsynsaksjoner har avdekket at flere virksomheter ikke øver på sine beredskapsplaner, ikke melder inn uhell/ulykker til DSB og mangler systematisk tilstandskontroll av anlegget. Brannvesenet presiserer at gassanlegg skal kontrolleres av en uavhengig kontrollør i form av f.eks. et akkreditert inspeksjonsorgan. 

Tilstrekkelig kompetanse og en god «sikkerhetskultur» anser brannvesenet som nøkkelfaktorer for å lykkes med det forebyggende arbeidet innen håndtering av brannfarlig gass i virksomheter.

Virksomheter med 120 m3 LPG eller mer være en storulykkevirksomhet. Det er DSB som fører tilsyn med storulykkevirksomheter.

DSB har for øvrig utarbeidet en egen temaveiledning for produksjonsvirksomheter, bakerier, vaskerier, engroshandel, bilverksteder m.m. som er tilkoblet stasjonære gasstanker via et fast rørsystem.